Det feiler meg INGENTING. INGENTING sier jeg.

Svigerfar har fått høreapparat. Men, som han sier, det var neimen ikke store forskjellen. Men jeg merker forskjell sier svigermor. Nå hører du når jeg snakker til deg. Svigerfar svarer det gjør han da alltid- det er bare å snakke høyt nok. aaaaaaargh!

En venn av familien har de siste 28 årene hatt julegrøt til alle som kommer innom lille julaften kl 17:00. Mine svigers har vært med to ganger. Men ikke i fjor, for da var hun ikke i form. I år er hun heller ikke i form. Svigerfar bare seeeer på meg og sier at han har IKKE blitt invitert. Joda sier jeg- det er stående invitasjon som gjelder alle lille julaftener. Nei- der tar nok Debra feil. Ikke har han fått noe på post, ikke på sms og ingen har ringt. Så han betakker seg nei.
Aaaaaaaaaaaaaaaaargh!

Jeg GIR opp. Jeg gir bare OPP.

Nå skal de inn og slå av Jul i Svingen som ungene ser på. For det er nyheter på en eller annen kanal og ungene har tross alt sett mye på barne-tv allerede i dag. Nemlig.

Tyven tyven skal du hete, men ikke ta selvtilliten min er du snil

Men det er klart, det gjør du jo. Du deler den opp og stjeler litt av gangen. Ikke så mye at man merker det til å begynne med, det er først når det er et stort hull du merker at det fylles med kald luft, omtrent som når du har hull i en tann, det iser. Men sjeletannlegen er ikke så lett å få time hos. Heldigvis har jeg venner som gjør samme jobben. Jeg ser jo at måten du stjeler selvtillit på egentlig faller på sin egen urimelighet. Argumentene dine holder ikke vann. Men likevel, likevel gnager det litt. Usikkerheten blir større. Fordi du er eldre og sånn sett innehar en syk form for foreldrerolle, blir det du sier en slags sannhet. Og prøver jeg å protestere, blir jeg raskt satt på plass. Som et lite barn. Aaaaargh. Jeg blir som et barn også. Får lyst til å hyle til deg, skrike til deg, rope at du tar FEIL. Feil feil feil!!! Jeg har lyst til å smelle med dørene, slamre med vinduene, sparke deg på skinnleggen. Låse meg inne på badet og furte. Men jeg er 34. Det går ikke. Jeg sier alltid til meg selv og andre at skal man være bedre så får man være bedre også. Men dæven søkke, det er ikke lett nå altså.

I går kom vi inn på all denne snøen som ikke har falt i år, men som til gjengjeld falt i rikelige mengder i vinter. Jeg sa at jeg var glad for at det ikke var så mye snø, for hos oss er det jeg som måker. Da sa tyven: Tjaaaa, vel, jeg kan ikke akkurat si at jeg husker at du var så aktiv da vi var her. Da var det stort sett jeg som måtte ut. Så det er vel kanskje å ta i litt å si at du er så flink ute Debra?
VEL: Nå har det seg sånn at dere var her i 4 DAGER. Det snødde i fire MÅNEDER. Og jeg var PÅ JOBB på dagtid. Så når du har måkt mens jeg har vært PÅ JOBB, så er det vel ikke så mye igjen til meg å måke ER DET VEL????? Hyyyyyyyyyl!

Så da fikk vi jo vridd temaet over på hvor flink DU er. Igjen. Klippe hekken for naboen. Han som er så frekk og utakknemlig. MY ASS. Nå kom sannheten frem- og den forteller du- uten blygsel. Jeg hadde vært så flau. Men men. Altså, du klager til naboen din angående hekken hans. Du sa det selv: Jeg må jo snakke til voksne mannen som om han var et barn. Jeg vet ikke jeg tyv- kanskje han er LITT provosert av måten du gjør det på??? Du hadde bedt ham gjentatte ganger om å klippe hekken fordi den så så jævlig ut. Så til slutt, mens han var på ferie, klippet du den. Og ved nærmere ettertanke var vel det like greit siden han sikkert ikke er noe flink til å å klippe hekk likevel, og den sikkert bare hadde blitt skjev. Nå var den ihvertfall pen å se på. (!!!!!!). Men han er jo så frekk den naboen, Gisle. (stakkars Gisle). Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine når du avslutter med: Og tror du han kom for å takke da? Ikke et ord har jeg hørt! Også fnyste du.


Ha ha ha ha ha. TROR du virkelig han er GLAD for at du tok hekken hans? TROR du? Fy faen.

HYYYYYL. HYYYYYYYL!

De har kommet! De har hakke steike ¤%&¤¤ kommet! FIRE dager før jul kom de. Hvem?? SVIGERS. De kom!

De HADDE riktignok sagt til Raymond onsdag eller torsdag eller fredag. VEL. I går var det onsdag, hørte ikke en lyd. Ikke en melding. Men nå har det seg sånn at jeg har en ganske godt utviklet 6.sans. de som kjenner meg vet at det er sant. En godt utviklet intuisjon eller sans for å plukke opp signaler vet ikke jeg. Uansett da. Så fikk jeg plutselig en utrolig dårlig magefølelse mens jeg var på jobb og kaster meg over telefonen og ringer hjem. Neeeei, han hadde ikke hørt noe, så da kommer de vel først torsdag eller fredag. Åh nei du! Dette ringer du og trippelsjekker! Ring meg når du vet noe mer! Basta!
Minuttene går, jeg går i ring.... Telefonen ringer. Og en meeeeget spak Raymond i andre enden (tipper han var glad for at han var 1.8 mil unna!) forteller at ingen hadde svart på hjemmenummeret. Og da han ringte mobilen, var det dårlig dekning da de var på vei inn i en tunnel. HYYYYYYYYYL! DET betyr at de skulle være her om 4 timer. VILL PANIKK er ingen overdrivelse. Jeg sto med klump i halsen og tårer i øynene. Men avtale med Raymond at jeg skulle skulke jobben (avspasere kaller noen det) og komme hjem tidligere, så skulle han være min lille tapre tinnsoldat og utføre ordre i den rekkefølge de ble gitt, så kom dette til å ordne seg. Jeg pustet litt roligere......

Men hvor lenge var Eva egentlig i paradis?

Tja. Etter ca 20 minutter fikk jeg sms fra Raymond. "Har gått og lagt meg jeg, skal tross alt på nattevakt i kveld" HÆH????? DU KØDDER???????? Du gjorde jo ikke NOE av det som vi ble enige om at han skulle gjøre i går!!!!! "Jammen jeg utsatte det til i dag" OG????? Det betyr at du må gjøre det NÅ. De er jo her om bare noen timer. "Jammen jeg visste jo ikke at de skulle komme i dag!"

Vet du- så nær døden har ikke Raymond vært før. Jeg kune kjenne hvordan mine 10 fingre la seg rundt halsen og nakken hans og saaaaakte klemme hardt hardt hardt til og kjenne livet saaaakte ebbe ut. aaaaaargh!!!!
Og vet du: jeg er fortsatt sur på ham, og han skal gjøre noe helt for jævlig med innsats for NOEN GANG å bli tilgitt for denne. Jeg ler ikke og kommer heller aldri til å le av dette. Jeg FATTER IKKE at jeg er gift med en sånn idiot! Dum dum dum dum Debra. På toppen av det hele er svigers i hus.

Jeg kjenner at jeg er så sint at jeg kunne skrevet innlegg og eder og galle til langt inn i neste år.
Ekkel følelse. Gå rundt og være så utrolig aggressiv. Og det blir ikke borte heller.