HYYYYYL. HYYYYYYYL!
De har kommet! De har hakke steike ¤%&¤¤ kommet! FIRE dager før jul kom de. Hvem?? SVIGERS. De kom!
De HADDE riktignok sagt til Raymond onsdag eller torsdag eller fredag. VEL. I går var det onsdag, hørte ikke en lyd. Ikke en melding. Men nå har det seg sånn at jeg har en ganske godt utviklet 6.sans. de som kjenner meg vet at det er sant. En godt utviklet intuisjon eller sans for å plukke opp signaler vet ikke jeg. Uansett da. Så fikk jeg plutselig en utrolig dårlig magefølelse mens jeg var på jobb og kaster meg over telefonen og ringer hjem. Neeeei, han hadde ikke hørt noe, så da kommer de vel først torsdag eller fredag. Åh nei du! Dette ringer du og trippelsjekker! Ring meg når du vet noe mer! Basta!
Minuttene går, jeg går i ring.... Telefonen ringer. Og en meeeeget spak Raymond i andre enden (tipper han var glad for at han var 1.8 mil unna!) forteller at ingen hadde svart på hjemmenummeret. Og da han ringte mobilen, var det dårlig dekning da de var på vei inn i en tunnel. HYYYYYYYYYL! DET betyr at de skulle være her om 4 timer. VILL PANIKK er ingen overdrivelse. Jeg sto med klump i halsen og tårer i øynene. Men avtale med Raymond at jeg skulle skulke jobben (avspasere kaller noen det) og komme hjem tidligere, så skulle han være min lille tapre tinnsoldat og utføre ordre i den rekkefølge de ble gitt, så kom dette til å ordne seg. Jeg pustet litt roligere......
Men hvor lenge var Eva egentlig i paradis?
Tja. Etter ca 20 minutter fikk jeg sms fra Raymond. "Har gått og lagt meg jeg, skal tross alt på nattevakt i kveld" HÆH????? DU KØDDER???????? Du gjorde jo ikke NOE av det som vi ble enige om at han skulle gjøre i går!!!!! "Jammen jeg utsatte det til i dag" OG????? Det betyr at du må gjøre det NÅ. De er jo her om bare noen timer. "Jammen jeg visste jo ikke at de skulle komme i dag!"
Vet du- så nær døden har ikke Raymond vært før. Jeg kune kjenne hvordan mine 10 fingre la seg rundt halsen og nakken hans og saaaaakte klemme hardt hardt hardt til og kjenne livet saaaakte ebbe ut. aaaaaargh!!!!
Og vet du: jeg er fortsatt sur på ham, og han skal gjøre noe helt for jævlig med innsats for NOEN GANG å bli tilgitt for denne. Jeg ler ikke og kommer heller aldri til å le av dette. Jeg FATTER IKKE at jeg er gift med en sånn idiot! Dum dum dum dum Debra. På toppen av det hele er svigers i hus.
Jeg kjenner at jeg er så sint at jeg kunne skrevet innlegg og eder og galle til langt inn i neste år.
Ekkel følelse. Gå rundt og være så utrolig aggressiv. Og det blir ikke borte heller.
De HADDE riktignok sagt til Raymond onsdag eller torsdag eller fredag. VEL. I går var det onsdag, hørte ikke en lyd. Ikke en melding. Men nå har det seg sånn at jeg har en ganske godt utviklet 6.sans. de som kjenner meg vet at det er sant. En godt utviklet intuisjon eller sans for å plukke opp signaler vet ikke jeg. Uansett da. Så fikk jeg plutselig en utrolig dårlig magefølelse mens jeg var på jobb og kaster meg over telefonen og ringer hjem. Neeeei, han hadde ikke hørt noe, så da kommer de vel først torsdag eller fredag. Åh nei du! Dette ringer du og trippelsjekker! Ring meg når du vet noe mer! Basta!
Minuttene går, jeg går i ring.... Telefonen ringer. Og en meeeeget spak Raymond i andre enden (tipper han var glad for at han var 1.8 mil unna!) forteller at ingen hadde svart på hjemmenummeret. Og da han ringte mobilen, var det dårlig dekning da de var på vei inn i en tunnel. HYYYYYYYYYL! DET betyr at de skulle være her om 4 timer. VILL PANIKK er ingen overdrivelse. Jeg sto med klump i halsen og tårer i øynene. Men avtale med Raymond at jeg skulle skulke jobben (avspasere kaller noen det) og komme hjem tidligere, så skulle han være min lille tapre tinnsoldat og utføre ordre i den rekkefølge de ble gitt, så kom dette til å ordne seg. Jeg pustet litt roligere......
Men hvor lenge var Eva egentlig i paradis?
Tja. Etter ca 20 minutter fikk jeg sms fra Raymond. "Har gått og lagt meg jeg, skal tross alt på nattevakt i kveld" HÆH????? DU KØDDER???????? Du gjorde jo ikke NOE av det som vi ble enige om at han skulle gjøre i går!!!!! "Jammen jeg utsatte det til i dag" OG????? Det betyr at du må gjøre det NÅ. De er jo her om bare noen timer. "Jammen jeg visste jo ikke at de skulle komme i dag!"
Vet du- så nær døden har ikke Raymond vært før. Jeg kune kjenne hvordan mine 10 fingre la seg rundt halsen og nakken hans og saaaaakte klemme hardt hardt hardt til og kjenne livet saaaakte ebbe ut. aaaaaargh!!!!
Og vet du: jeg er fortsatt sur på ham, og han skal gjøre noe helt for jævlig med innsats for NOEN GANG å bli tilgitt for denne. Jeg ler ikke og kommer heller aldri til å le av dette. Jeg FATTER IKKE at jeg er gift med en sånn idiot! Dum dum dum dum Debra. På toppen av det hele er svigers i hus.
Jeg kjenner at jeg er så sint at jeg kunne skrevet innlegg og eder og galle til langt inn i neste år.
Ekkel følelse. Gå rundt og være så utrolig aggressiv. Og det blir ikke borte heller.
innlegg av Debra-irl på
12:09 p.m.
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden