Hensynsløs= slem?

Ikke nødvendigvis, er mitt svar på det. Det kommer jo an på hvordan du er hensynsløs og hvem du er hensynsløs mot. Noen ganger MÅ du være hensynsløs. Hensynsløs mot andre, for å kunne ta hensyn til deg selv. Det går an å si at du ikke kan ta hensyn til at en annen trenger barnevakt, fordi du må ta hensyn til deg selv og din kapasitet og form for dagen.

Hensynsløs er ikke alltid slem. Hensynsfull er nesten alltid snill, men mange ganger på grensen til dumsnill.

Men hensynsløs og snill, som i snill mot andre? Det går vel ikke an? Det gjør det. Det går helt fint an å være hensynsløst snill.
Det er ikke noe problem å være snill, men likevel ikke gjøre noe godt. Tenk på alle de gangene du har hørt noen si, eller selv har sagt, "men det var jo godt ment da". Hva skal dét bety egentlig? Det var godt ment, men ikke noe godt kom ut av det? Hva er poenget?
Er det den som er snill det er noe galt med? Eller er det den som ble "utsatt" for snillheten? Misforstod mottakeren budskapet? Eller var handlingen helt mislykket? Hvordan går det i det hele tatt an å være snill uten samtidig å ta hensyn?

Tja, si det. I jula f.eks. Du gir og får gaver. Men er gaven gjennomtenkt? Er det en gave du syns mottakeren burde bli glad over å få? Eller er det en gave som du vet mottakeren blir glad for?- selvom det kanskje virker som en dustete ting- for DEG! For er ikke det poenget? At den som skal få som skal bli glad? For når han/ hun blir glad, da blir jo du glad. Og når du har fulgt hans/ hennes ønsker, det er DA du er snill. Skikkelig snill! Hvis det er snill du ønsker å være da.
Ingen kan si jeg ikke er snill når jeg gir min datter en flott kjole til "selskaps". Men det er ikke sikkert hun oppfatter meg som snill, fordi jeg kjøpte ikke den kjolen hun ønsket seg. Jeg var snill som kjøpte kjole, men hensynsløs fordi jeg kjøpte den jeg syntes var praktisk og kanskje litt finere også?
Eller hva om en god venn trenger hjelp? Er det du eller vennen som bestemmer hva slags hjelp du skal gi? Gir du i forhold til det du gidder, eller det vennen trenger? Tar du hensyn før du er snill, så blir kombinasjonen uslåelig.

Du kan ikke både gi og TA på en gang. Men du kan gi og FÅ. Og FÅ det får du når du har utvist hensyn. Og det som er skjønner du, er at jo mer hensyn du tar, jo mindre "snill" trenger du å være. For ved å vise hensyn, og å ta hensyn, jo mindre handling kreves det. Færre gode gjerninger liksom. Fordi mottakeren av budskapet ser handlingen lenge før den kommer og kan dermed være med på å bestemme hva snillheten skal gå ut på. Men passer det deg å ta hensynet? Kanskje du innerst inne er en egosnilling? Du gjør gode gjerninger fordi det får DEG til å føle deg vel? Mmmmm. Deilig det. Åååå så snill jeg er. Så du det eller Gud? Eller hva med deg Julenissen?? Så du det? Det er vel mer DER det ligger?

ALT jeg ønsker meg er en ny mobil.

Hvis man ser bort fra en kropp i bedre forfatning med bedre kondis, et søtere fjes og et penere smil. Sjela er jeg ganske godt fornøyd med, når jeg ikke er i det arrogante og hensynsløse hjørnet da. Kanskje jeg ønsker meg mer penger og evig god helse også? Bortsett fra det har jeg en ok gubbings og to gode barn som jeg ikke vil ha annerledes i det hele tatt. Har god familie og nære venner. Felles for dem alle (bortsett fra gubbingsen og barna) er at alle disse holder jeg kontakt med i det daglige PR MOBIL!!! Alle på jobben får viktig informasjon og påminnelser fra denne mobilen. Jeg har til og med MSN på mobil Og hvis du nå sitter og tenker ”jeeez- er dama helt mobilnerd eller?” så er svaret ja- ja ja og atter ja. Dét er jeg. Fullt og helt, ikke bare delt og litt om gangen. Skammer meg ikke over det i det hele tatt. Jeg er mobilnerd og stolt av det! Så!
Og nå har jeg hatt min Nokia 6600 som en trofast følgesvenn da. I 1 ½ år. Dét er lenge det. Veldig lenge. Det er faktisk et halvt år lengre enn normert levetid for mine mobiler. Ikke for at de pleier å dø ved ett års alder, men da har de liksom gjort nytten sin for min del. Da er det ikke mer kult som kan legges til/ inn og ikke flere finesser å stæsje den opp med. Dessuten har det kommet andre modeller som er yngre og mer attraktive. Og kan jeg ikke bytte gubbingsen ut hvert år, så må jeg jo få lov til å fornye NOE av hverdagslivet mitt. Men min kjære 6600 da. Et halvt år lenger har den holdt. Vært på høyde, vært trofast. Litt trist å tenke at jeg vurderer (har egentlig bestemt meg, men det sier jeg ikke høyt til den ennå…) å anskaffe meg en ny. Kanskje det er sånn de tenker, de grånende menn i 40 åra som i smug har bestemt seg for å gi kona sparken. I allefall. Nå er beslutningen tatt. Jeg vil ha en ny mobil. Jeg skal ha en ny mobil. En nokia selvfølgelig. En N90! Jeg MÅ ha en 3G telefon. Ikke at for at så mange andre jeg kjenner har det, så jeg får jo ikke brukt 3G funksjonen til så mye ennå, men ærlig talt- har dét noe å si da??? JEG har det! JEG!
Men den er dyr. Ikke sykt dyr, men dyrere enn kontantpakkene du får på Narvesen. Og jeg må argumentere hardt for å få min praktiske mann til å skjønne det. Han har ikke skjønt at det er han eller mobilen som skiftes ut før 2006 er i gang. Han forstår ikke hvorfor jeg må ha en ny mobil nå. Ja vel tenker jeg i det stille, ”jeg skjønner ikke hvorfor du syns trav er så spennende, men jeg sier jo ikke noe særlig på det.”
Så, tenker jeg, at dersom mobilen går i stykker, SÅ skjønner jo alle hvorfor jeg må ha ny. Alle vet at mobilen er viktigere enn luft for meg. Ikke viktigere enn ungene, men viktigere enn luft! Og alle klager jo så fælt på Nokia. Nokia er dårlig, tåler ingenting, er så sensitiv på alt og bla bla bla. Vel- da har vi en gylden anledning til å benytte seg av Nokias dårlige rykte. Det er bare det. At ingen av de nokiamobiler jeg har hatt har gitt meg noen grunn til å klage! Det er jo tragisk! Jeg snakker i den ute i regnvær, jeg har jo to barn- så den går i gulvet minst 1 gang pr dag. Og i dag, falt den fra over 2 meters høyde, rett ned på flislagt gulv. Delene sprutet utover. Og jeg jublet stille innvendig da ungene nesten med tårer i øynene stod og trøstet meg for harde livet da de så liket av mobilen min. Det er bare det- at da jeg hadde satt den sammen igjen- ja, så virket jo ¤”%#¤skapet da. Som bare det. Jeg kan ikke fatte det!!! Er ikke nokia interessert i å tjene penger eller????? Eller er Vår fader i det høye så utrolig kjip at jeg må vente til jul og håpe at julenissen har noe spennende i sekken sin til meg? For like mye som jeg er glad i mobil, like lite tålmodighet er jeg utstyrt med. Det går ikke an å be meg vente i urimelig lang tid (og 50 dager ER urimelig lang tid for meg!).
Hva annet kan jeg nå gjøre for å få meg ny mobil? NÅ!!!