tirsdag, november 01, 2005

Normal? Ikke normal? Mot normalt?

Hva er normalt? Hva betyr begrepet normalt? Og hvem definerte dette på mine vegne??

Er det normalen, standarden som angir hva som er riktig?
Er alt som ikke er normalt, og derved unormalt, galt? Eller eksotisk? Ekstravagant? Eksentrisk? Rart? Sprøtt?
For ”alle” vet jo hva normalt er, det er ganske lett å bli enig om. Og vi kjenner hverandres tanker såpass godt hva vi mener med unormalt. Men hvordan vi skal definere det unormale, det er ikke lett. Er det positivt eller negativt å være unormal?

I mange sammenhenger foretrekker jeg å være unormal. Men like mange ganger er det deilig å føle at man sklir inn i mengden som normal.
Så lenge du holder deg sammen med likesinnede, vil du jo fremstå som normal. Og gjør vi noe unormalt sammen, så kan vi i fellesskap normalisere det vi gjør. Jo flere som gjør det, jo ”normalere” blir det.
Men plutselig skifter du miljø. Enten pga flytting, bytte av jobb eller at du begynner på skole. Også går du på den stjernesmellen! For alt du var vant til og oppfattet som normalt er jo ikke det lenger. Det er i den nye sammenhengen rart, unormalt og kanskje bizzart? Er det da du som skal tilpasse deg de andre?- eller er det de som skal tilpasse seg deg og gi deg plass og rom?
Det som er fint å tenke på er at mennesket stort sett er ganske så tilpasningsdyktige. Så det blir vel til at ”den nye” og ”de originale” tilpasser seg hverandre og skaper en ny normal.

Men jo lenger du blir i et miljø, jo mer normalt og hverdagslig blir det, og din oppfatning av ”de andre”/ ”staten”/ ”kommunen”/ ”dem” og ”alle” blir ganske snever. Tenk på f.eks en mann som har jobbet på Oslo Børs i 30 år, tipper han syns det er rart at det finnes hundretusener på mennesker som ikke har filla peiling på hva han egentlig gjør. De fleste har jo en viss idé om hva en sykepleier gjør? Alle sykepleiere er like. De går i hvitt og steller folk- det er det normale. Hva gjør da de unormale sykepleierne? Hmmm. Er det en skremmende eller spennende tanke?

Har ”vi” som folk i vår bygd, by, kommune, fylke, land noe som vi alle oppfatter som normalt?
Jeg tror jeg bare kommer på en eneste ting- Det er normalt å ha juletre i stua den 24.12. MEN det snart like normalt å ha Du grønne glitrende i plæstutgave som å ha et ”normalt” juletre hugget i skogen. Flere ting? Det er unormalt å banke ungene sine, på den annen side så det er jo ikke unormalt at det skjer? Det er normalt å legge seg rundt elleve om kvelden, men det er ikke unormalt at noen velger å legge seg både tidligere og senere enn dét.
Så er det alltid gjennomsnittet som skal telle som en normal? Kan vil lage statistikk av alt, og finne en normal? Men gjennomsnitt er ikke bra nok som en normal. Ikke for meg (men så er ikke jeg helt normal da). Man kan ikke si at et menneske med et bein i fryseren og et bein i peisen statistisk har det gjennomsnittlig bra! Eller?

Samma det. Normal, ikke normal. Normalt sett bryr jeg meg ikke om hva folk mener og tenker om meg. Men det hender at jeg gjør det og. Men da er jeg unormal- for meg å være da.