Pass deg. Jeg kjenner nissen.

Og nå er det bevist. Helt siden i går kveld, hvis ungene forsøker seg på noe kjekling, ser jeg på dem og spør: "Og hvem er det som kjenner nissen???" HAH! Det er jo mamma! Og nå vet de det. De har sett det med egne øyne. Midt under forestillingen Jakten på juleskurken, når de løper rundt i salen, kommer Julenissen bort til meg og sier: "neimen Rita, er det deg??" Setter seg ned på fanget mitt og jeg får en stooooor klem. Så ser han på ungene (som jeg introduserer) og minner dem på å sende inn ønskelisten hvis ikke de har gjort det ennå.

Ha ha ha ha. Herlig øyeblikk. Og tro meg- nå vet alle at mamma kjenner nissen, så her gjelder det å oppføre seg! Og jeg kommer selvfølgelig til å bruke det for alt det er verdt!!! Er litt skuffet over at Raymond ikke viste tegn til sjalusi. Jeg mener, en nisse burde være en stor trussel? Han kan jo oppfylle alle ønsker!!!

Forøvrig er det knappe ti herlige dager til jul. Jeg kom på at jeg har glemt å kjøpe røkelse. Vurderte å be min gode hjulbente venninne om å kjøpe det i går for da var hun og smeltet kortet sitt. Men så kom jeg på hennes stakkars nabo/ lakei/ sjåfør/ slave. Hun trengte vel neppe mer å bære. Og etter det jeg kan innbille meg, var det ikke plass til så mye som en liten fjert i den bilen på vei hjem...

Soljul

I'm dreaming of a whiiiiiiite christmas.

?

Seriøst? Gjør du??

Ikke denne jenta hvertfall :-)

Ha ha. Jeg vet at det kommer snø, en eller annen gang. Selvfølgelig er det pent å se på. Men det er når man er INNE! Når man er ute, må snøen flyttes! Eller gåes på. Jeg er ikke spesielt fan av snøflytting, ei heller gåing på snø i spor som strekker seg mil etter mil etter mil etter mil. Ser du poenget? Hadde denne kroppen vært ment til å flyttes mil etter mil, hadde jeg vel gjort det. SER det ut som om jeg liker/ har planer om å flytte kroppen min til stadighet?


Men nå har det seg sånn at vær kan man ikke bestille. Og takk Gud for det. Ærlig talt. Jeg jobber sammen med mennesker som istedet for å JOBBE i psykiatrien burde vært INNLAGT der. Makan. De sitter i lunsjen- som jeg trodde skulle være hyggelig (?) og ønsker seg dynge på dynge med snø. De vil gå på nedoverski og bortoverski og gudene vet ikke hva slags galskap de finner på å bruke forfrossent regn til. hutre hutre.

En annen ting som forundrer meg..... Mange mennesker er opptatt av å bo i fine hus, store hus, velholdte hus, ja tilogmed ryddige hus (forstå det den som kan). MEN nå jula kommer; ja da skal alle bo i kalde, ekle, trekkfulle boliger. Som om dét liksom skal være stas bare pga jul. Hva mener jeg? Jo alle de som sprayer vinduet med frostspray for å få hvite kanter på vinduet. HALLO!!? Det er ikke AKKURAT statussymbol å ha et så trekkfullt hus at frosten setter seg på innsiden av glasset vet du. For det er sånn de ekte rimfrostbelagte vinduene fikk det sånn. Jeg vedder på at de som hadde ekte innefrost på vinduet GJERNE hadde byttet det bort mot..... tja, nesten hva som helst egentlig.

Og rød teip på vinduet???
Get a grip.

IKKE en helg for amatører!!

Det å arrangere julebord burde vært en olympisk gren. Ikke at jeg hadde vunnet, men egentlig mer for å få satt dagsordenen hva som ligger bak. Men guri land så moro. Selv det å forberede er moro. Men når alt er klappet og klart, og man ligger i badekaret for å hvile litt mens pinnene putrer i kjelen og ribba godgjør seg i ovnen, da er det herlig bare å glede seg til gjestene skal komme.

Og de kom. Og vi åt og drakk og gikk våre sko skjeve, men vi gav ei opp at leve! Jeg hadde det innmari moro. Det hadde nok flere enn meg. Men noe gjorde slik at jeg ikke fikk med meg hvor moro de egentlig hadde det *rødme* hadde mer enn nok av å finne ut hvor moro jeg selv hadde det. Og jeg er ganske overbevist om at jeg hadde det bra. Raymond har ikke klaget på meg og oppførselen min, og da er det vel greit? Andre får passe sine egne glasshus.

At noen klaget på en DJ med ADHD får så være. Jeg vet ikke om han egentlig har ADHD. Det var kanskje like mye det at han hadde jo tross alt laget hele 25 cd'er og vi skulle jo helst rekke innom alle sporene på alle sammen. Jeg tror ikke vi var langt unna målet. For hvertfall på 40 sanger fikk vi knapt nok høre intro før det var over til neste spor.

Og allsang er vi gode på. Hvertfall vi som satt på rølpesiden. SOM vi kan "synge". Selskapet på andre siden får ta ansvar for egen moro. De påsto de hadde hatt det fint. Bra for dem.

Vel vel. Da ser jeg med glede frem til neste happening. Men jeg er litt usikker på den geleen altså. På den annen side har jeg fortsatt ca 120 former som står ubrukt i skapet som egentlig trygler om å bli brukt...... Men jeg er litt redd for å bli gjenkjent på polet snart. Ser for meg at de ansatte stikker hodene sammen og hvisker og tisker om "vodkaDebra" som aldri kjøper færre enn tre flasker......