Brownies

Denne oppskriften legger jeg bare her helt for min egen del. Er så redd for å miste den. Og her kan den jo ikke bli borte vel.

8 egg
12 dl sukker røres lett sammen i en stor bolle

6 ts vaniljesukker
1/2 ts salt
6 dl hvetemel
3 dl kakako siktes oppi bollem vekselvis med å røre inn:

400 g smeltet smør.

Røren helles i langpanne. Stekes i ca 35 minutter ved ca 170grader.

Big brother

Jeg blir helt fascinert jeg. Av å se på 2006-utgavens deltagere. Jeg blir fascinert, OG flau. Jeg må se vekk, eller klikke til tv-sporten noen ganger for at det blir så utrolig pinlig å se på. Jeg er ikke SÅ redd for å snakke om kroppslige funksjoner og måter man kan bruke den på, men det måten, tiden, stedet og situasjonen man gjør det i. Som midt i en opphetet krangel å skrike: "Og hvem sin pikk var det jeg runka i natt da liksom???!!?" uuuuuuæææh. PIIIINLIG! Du må jo holde styr på det selv jente. Passe på henda dine da skjønner du.

Altså, finne balansegangen mellom det å være naturlig og deg sjæl, men samtidig ta hensyn til at det kommer en dag hvor mora di slipper opp for melk, og faktisk må gå i butikken for å kjøpe mer. For ikke å snakke om hvis hun har en jobb. urgh- tenke på alle de blikkene til alle de som vet hva veslejenta di gjorde i natt. yack. Eller faren din som veit at nå har alle gutta på jobben et godt inntrykk av hvordan jenta di ser ut uten klær. Det er jo enhver fars drøm? Ikke? Da er det er litt ekkelt å tenke på at det kan bli kollegaens våte drøm.

Men den beste deltageren er uten tvil MUFFE. Han er den mørkeste, men likevel blånneste deltageren. Han har ikke engang skjønt hvordan uttrykket Big brother oppstod, eller hva det betyr og står for. Han ligger under dyna og hvisker han MED mikrofonen på: "At om noen spør når vi kommer ut, så har dette aldri skjedd." Det er så herlig. Noe så nusselig.

Gleder meg til å se i kveld. For en jeg kjenner, kjenner en som kjenner broren til hun ene nye deltageren. Og utifra hva ryktene sier, så har vi litt av hvert i vente. Kan nesten ikke vente til å klikke mellom kanalene av ren flauhet.

kjeder meg

Jeg kjeder meg så sinnsykt! Det er bra å kjede seg sa mammaen min- for da setter man pris på det som skjer når det skjer noe. Ja. Skjønner jo det da! argh! Men jeg kjeder meg NÅ og da hjelper det vel ikke å tenke på konserten i morgen, bursdagsselskaper, stand-up show, Veneziatur, vårtur til Gøteborg, ny konsert, 17 mai og påske vel???

Og hva skal jeg gjøre nå a liksom? Alltid når jeg IKKE skal surfe- på jobben f.eks, finner jeg DE fete stedene på nett og irriterer meg så sykt over at jeg ikke kan bruke mer tid på dem der. Så linker jeg dem hjem til meg sjøl. Men trur du ikke noen har vært inne og endret på stedene ila arbeidsdagen da? For når jeg kommer hjem og KAN bruke tid på å henge uti i cyberverden, så er sidene liksom ikke SÅ fete lenger. Hva skjer a??

Til og med Anja som sitter i rullestol (for det er nemlig et kjempeargument av en eller annen grunn. Hun burde jo vært dømt til kjedsomhet. For handicappede, DE har det kjedelig de! Eller?) har jo fetere dager enn meg. Med ei mor som vasser på taket som ei fjellgeit og forsovelser og brukne fingre og gud veit ikke hva. Men jeg?? A4 tenker jeg vi kaller meg. Jeg kommer jo ikke OPP på taket engang. Det er HØYT azz. Hadde jeg bare bodd i det lille koselige dukkehuset til Anja så KANSKJE. Men høydeskrekk er nå en gang det det er. Kanskje jeg skulle prøve å kjede meg så mye at jeg faktisk VALGTE å gå på taket. Om ikke annet for litt skrekkblandet fryd. Er jeg heldig faller jeg ned på den riktige siden av huset, forstuer ankelen og får 14 dagers sykmelding (men ikke før OL er ferdig. *grøss*) og kan være hjemme og se på oprah og dr. phil.....

hadde jeg bare hatt tv3.