Pass deg. Jeg kjenner nissen.

Og nå er det bevist. Helt siden i går kveld, hvis ungene forsøker seg på noe kjekling, ser jeg på dem og spør: "Og hvem er det som kjenner nissen???" HAH! Det er jo mamma! Og nå vet de det. De har sett det med egne øyne. Midt under forestillingen Jakten på juleskurken, når de løper rundt i salen, kommer Julenissen bort til meg og sier: "neimen Rita, er det deg??" Setter seg ned på fanget mitt og jeg får en stooooor klem. Så ser han på ungene (som jeg introduserer) og minner dem på å sende inn ønskelisten hvis ikke de har gjort det ennå.

Ha ha ha ha. Herlig øyeblikk. Og tro meg- nå vet alle at mamma kjenner nissen, så her gjelder det å oppføre seg! Og jeg kommer selvfølgelig til å bruke det for alt det er verdt!!! Er litt skuffet over at Raymond ikke viste tegn til sjalusi. Jeg mener, en nisse burde være en stor trussel? Han kan jo oppfylle alle ønsker!!!

Forøvrig er det knappe ti herlige dager til jul. Jeg kom på at jeg har glemt å kjøpe røkelse. Vurderte å be min gode hjulbente venninne om å kjøpe det i går for da var hun og smeltet kortet sitt. Men så kom jeg på hennes stakkars nabo/ lakei/ sjåfør/ slave. Hun trengte vel neppe mer å bære. Og etter det jeg kan innbille meg, var det ikke plass til så mye som en liten fjert i den bilen på vei hjem...