ALT jeg ønsker meg er en ny mobil.

Hvis man ser bort fra en kropp i bedre forfatning med bedre kondis, et søtere fjes og et penere smil. Sjela er jeg ganske godt fornøyd med, når jeg ikke er i det arrogante og hensynsløse hjørnet da. Kanskje jeg ønsker meg mer penger og evig god helse også? Bortsett fra det har jeg en ok gubbings og to gode barn som jeg ikke vil ha annerledes i det hele tatt. Har god familie og nære venner. Felles for dem alle (bortsett fra gubbingsen og barna) er at alle disse holder jeg kontakt med i det daglige PR MOBIL!!! Alle på jobben får viktig informasjon og påminnelser fra denne mobilen. Jeg har til og med MSN på mobil Og hvis du nå sitter og tenker ”jeeez- er dama helt mobilnerd eller?” så er svaret ja- ja ja og atter ja. Dét er jeg. Fullt og helt, ikke bare delt og litt om gangen. Skammer meg ikke over det i det hele tatt. Jeg er mobilnerd og stolt av det! Så!
Og nå har jeg hatt min Nokia 6600 som en trofast følgesvenn da. I 1 ½ år. Dét er lenge det. Veldig lenge. Det er faktisk et halvt år lengre enn normert levetid for mine mobiler. Ikke for at de pleier å dø ved ett års alder, men da har de liksom gjort nytten sin for min del. Da er det ikke mer kult som kan legges til/ inn og ikke flere finesser å stæsje den opp med. Dessuten har det kommet andre modeller som er yngre og mer attraktive. Og kan jeg ikke bytte gubbingsen ut hvert år, så må jeg jo få lov til å fornye NOE av hverdagslivet mitt. Men min kjære 6600 da. Et halvt år lenger har den holdt. Vært på høyde, vært trofast. Litt trist å tenke at jeg vurderer (har egentlig bestemt meg, men det sier jeg ikke høyt til den ennå…) å anskaffe meg en ny. Kanskje det er sånn de tenker, de grånende menn i 40 åra som i smug har bestemt seg for å gi kona sparken. I allefall. Nå er beslutningen tatt. Jeg vil ha en ny mobil. Jeg skal ha en ny mobil. En nokia selvfølgelig. En N90! Jeg MÅ ha en 3G telefon. Ikke at for at så mange andre jeg kjenner har det, så jeg får jo ikke brukt 3G funksjonen til så mye ennå, men ærlig talt- har dét noe å si da??? JEG har det! JEG!
Men den er dyr. Ikke sykt dyr, men dyrere enn kontantpakkene du får på Narvesen. Og jeg må argumentere hardt for å få min praktiske mann til å skjønne det. Han har ikke skjønt at det er han eller mobilen som skiftes ut før 2006 er i gang. Han forstår ikke hvorfor jeg må ha en ny mobil nå. Ja vel tenker jeg i det stille, ”jeg skjønner ikke hvorfor du syns trav er så spennende, men jeg sier jo ikke noe særlig på det.”
Så, tenker jeg, at dersom mobilen går i stykker, SÅ skjønner jo alle hvorfor jeg må ha ny. Alle vet at mobilen er viktigere enn luft for meg. Ikke viktigere enn ungene, men viktigere enn luft! Og alle klager jo så fælt på Nokia. Nokia er dårlig, tåler ingenting, er så sensitiv på alt og bla bla bla. Vel- da har vi en gylden anledning til å benytte seg av Nokias dårlige rykte. Det er bare det. At ingen av de nokiamobiler jeg har hatt har gitt meg noen grunn til å klage! Det er jo tragisk! Jeg snakker i den ute i regnvær, jeg har jo to barn- så den går i gulvet minst 1 gang pr dag. Og i dag, falt den fra over 2 meters høyde, rett ned på flislagt gulv. Delene sprutet utover. Og jeg jublet stille innvendig da ungene nesten med tårer i øynene stod og trøstet meg for harde livet da de så liket av mobilen min. Det er bare det- at da jeg hadde satt den sammen igjen- ja, så virket jo ¤”%#¤skapet da. Som bare det. Jeg kan ikke fatte det!!! Er ikke nokia interessert i å tjene penger eller????? Eller er Vår fader i det høye så utrolig kjip at jeg må vente til jul og håpe at julenissen har noe spennende i sekken sin til meg? For like mye som jeg er glad i mobil, like lite tålmodighet er jeg utstyrt med. Det går ikke an å be meg vente i urimelig lang tid (og 50 dager ER urimelig lang tid for meg!).
Hva annet kan jeg nå gjøre for å få meg ny mobil? NÅ!!!