52 dager igjen, og Ally har hevntanker.....

Det er godt å vite at nissemor (meg) og nissefar (Raymond) er verdens beste mamma og pappa for vår Ally.....
I går i bilen, på vei til svømmingen, kom den ene kjærlighetserklæringen etter den andre. Spesielt er hun redd for at vi skal dø fra henne. Dét kan jeg forstå. Men hun spant videre på dette med å miste en av oss. Det ble pappa som ble "mistet" i kveld. Og jeg lot henne bare prate. Det er interessant bare å la de prate uten å tenke over alt først, da finner man ofte en herlig kjerne av det som er DIN unge. Så hun pratet videre da......

Og det verste ville være om noen kom og drepte pappaen hennes.

DA villle hun blitt sinna da.

Så sinna at

hun ville gått i garasjen

og hentet motorsagen til pappa

dratt til dem som hadde gjort det, og

og......

og......

sagd i stykker huset deres! Et DIGERT høl i veggen asså mamma.

Og så måtte jeg jo løpt og gjemt meg da.....



Og det ville nok vært en lur idé.